Vi tør ikke snakke offentlig om religion

Mediene knytter stadig nyheter om terror og konflikt til religion. Nordmenn diskuterer ofte religiøs ekstremisme i nyhetene. Men det er ikke noe vi snakker offentlig om. Det er særlig i familien og med venner at slike samtaler finner sted. Det kan også skje på skole eller jobb – og ganske ofte på kafé eller andre utsteder. 

Tendensen er klar: De fleste lufter uro over religiøs ekstremisme i små og oversiktlige sosiale sammenhenger. Der er det tryggere å dele frykt og kontroversielle tema.

Kontrast til offentlig debatt

Dette står i kontrast til inntrykket man lett kan få fra den offentlige debatten om oppblomstringen i sosiale medier og i kommentarfelt på nettet. De som er aktive der, setter store spor. Men det er en svært liten del av befolkningen som tyr til disse åpne arenaene for å diskutere nyhetsmedienes meldinger om religiøs ekstremisme.

Dette er temaet i forskningsprosjektet CoMRel, som studerer forholdet mellom medier og religion. Vi er opptatt av hvordan religion i samfunnskonflikter tematiseres i mediene, og av hvordan folk bruker mediestoffet i samhandling og samtale seg i mellom.

TNS Gallup spurte i april 2015 et tverrsnitt av befolkningen over 15 år for oss. Da undersøkelsen ble gjennomført, hørte nordmenn nyheter om flyktninger som druknet i Middelhavet. Situasjonen her hjemme var ikke spesiell. Den store tilstrømmingen av asylsøkere og migranter var ennå ikke nådd landet. Terrorangrepene i Paris og Beirut på senhøsten var ennå ikke kjent – heller ikke udåden i Brussel.

Etter angrepene på satiremagasinet Charlie Hebdo og en jødisk butikk i Paris tidlig i 2015, med påfølgende terror i København, avdekket en annen meningsmåling at nordmenn så religiøse konflikter som den største trusselen i verden. Foran klimakrisen, fattigdom og sult. Mest av alt fryktet nordmenn religiøse terrorister.

Når nordmenn ser på verden rundt seg, mener et stort flertall at religion fører til mer konflikt enn fred. Mediene er med å tegne dette bildet.

Snakker ikke om egen tro

Nordmenn har ikke for vane å snakke om egen tro. For de fleste er eget forhold til religion en privatsak. Når så mange knytter religion til konflikt, er det gjerne ”de andres” religion det handler om. For noen er det personer og miljøer en selv har erfaringer med.

Men for de fleste kommer inntrykket av konfliktfull religion utenfra. Fra omtale. Fra nyheter. Fra andre medieinnslag.

Dette skinner igjennom også i vår undersøkelse. Uroen retter seg særlig mot islam. Muslimer framstår som ”de andre”. 

I april 2015 sa bortimot halvparten av de spurte seg helt eller delvis enige i at islam utgjør en trussel mot norsk kultur. Spørsmålet inviterer en motsetning mellom islam og det norske. Dette er like fullt en motsetning vi finner, både i mediene og i befolkningen. Andelen som opplever islam som trussel har trolig blitt større siden vår undersøkelse ble foretatt. Strømmen av asylsøkerne med muslimsk bakgrunn kan ha bidratt til det.

Muslimer som markerer sin religiøse tilhørighet med hijab eller skjegg blir mer synlige og vanlige i bybildet i Norge. Men det er først og fremst gjennom mediene at etniske nordmenn møter islam.

Vi diskuterer nyheter

Det er grunn til å anta at folks samtaler om religiøs ekstremisme i nyhetene i stor grad knyttes til islam. Her er det en interessant motsetning i vårt materiale: For om diskusjoner rundt religiøs ekstremisme særlig finner sted i nære sosiale sammenhenger, så er det fra fjernsyn og aviser at folk først og fremst henter sin informasjon om islam.

Nyhetsmediene gir ikke dekkende bilde av noen religion, fordi mediene søker og fremhever konflikt framfor vanlig religiøs praksis. Islam er mest utsatt for denne medielogikken. Med rette eller utrette knyttes Islam lett til terror og ekstremisme.

Nyhetsmediene har en jobb å gjøre i å styrke bredden og innsikten i sin dekning av religion. Her er ikke poenget å gå mediedekningen nærmere etter i sømmene, men å se hva folk gjør med nyhetsstoffet om religion.

En stor del av den norske befolkningen oppgir at de snakker med andre om religiøs ekstremisme i nyhetene minst en gang i måneden. Det gjelder seks av ti i vår undersøkelse. Sju av ti har hatt slike samtaler hjemme i familien i løpet av det siste året. En like stor andel har diskutert religiøs ekstremisme i nyhetene med sine venner.

Bearbeider oss imellom

Bare en liten del av befolkningen går til internett for å diskutere religiøs ekstremisme. Kun tre prosent oppga å ha diskutert nyheter om religiøs ekstremisme i kommentarfelt på nettaviser eller i diskusjonsfora på nettet i løpet av de siste tolv månedene før de ble intervjuet. Åtte prosent, sa de hadde deltatt i diskusjoner om religiøs ekstremisme på Facebook, Twitter eller i andre sosiale medier.

Kirke og andre religiøse forsamlingssteder er heller ikke et sted der nordmenn flest diskuterer religiøs ekstremisme. Det kan nok være tema blant dem som går der regelmessig. Men av befolkningen som helhet, sa bare tre prosent at de hadde diskutert ekstremisme i religiøse forsamlingslokaler det siste året. Derimot er religiøs ekstremisme et tema på kafé. 13 prosent oppga at de har diskutert slike nyheter på utesteder.

Medienes tematisering av samfunnskonflikter som knyttes til religion, er viktig for hvordan vi oppfatter slike spenninger. Men bearbeidingen oss imellom av mediestoffet i ettertid kan ha vel så stor innflytelse for holdninger og handlinger.

Når mediedekningen er fortegnet, næres samtalene på skjevt grunnlag.

Teksten er en sampublisering med Aftenposten Viten.